I Norge, Danmark, Sverige, Island, Grønland, Skottland og Færøyene kalles Julen for "Jóle" eller "Jól". Den utbredte ringingen med bjeller innleder høytiden, og den begynner på ettermiddagen den 24. desember.
Nedenfor får du vite hva julaften er og hvordan den feires...
Tilbake på 900-tallet, etter ordre fra den norske kongen Håkon den Gode Adalsteinsfostre, begynte feiringen fra og med dagen for vintersolverv, den hedenske jula, å bli feiret som en kristen høytid. Før det ble festen feiret i århundrer til ære for de gamle norrøne solgudene. Festdagene ble ledsaget av ofringer og utstrakt servering av øl med honningsmak brygget i store kjeler.
For øvrig er "olje" (Øl) også navnet på den guddommelige drikken, som nå også er populær blant de tysk-skandinaviske nasjonene bare i form av øl.
Jóle eller Jól var kort sagt en forherligelse av solen, det vil si den forvandlende solen. La oss stoppe opp her et øyeblikk og minnes følgende linjer fra sangen "Vavtrudnesmål" fra det populære norrøne eposet "Den eldre Edda"...
Odin: Օդինն ասաց.
46. Liv og Livtrase 46. «Ես բազմիցս եմ ճամփորդել,
De skal løyne seg begge բազմիցս վեճի մեջ կոփվել
i Hoddmimes holt; աստվածների հետ պանծալի։
morgendogg Ինչպե՞ս արևը կհայտնվի
er all den mat de eier; երկնքի լուրթ կամարին,
de blir opphav til nye ætter. երբ Ֆենրիրը կուլ տա նրան»։
Vavtrudne: Վաֆթրուդնիրն ասաց.
47. En eneste datter 47. «Կծնի մի աղջիկ այդժամ
fra Alvrodul Ալֆրոդուլն առանց հապաղման,
før hun felles av Fenre; մինչ Ֆենրիրը կուլ տա նրան։
sin mors veger Իր մոր անցած ճանապարհը,
skal møya fare երբ գա ասերի վախճանը,
når æsers liv er endt. կանցնի նաև դուստրը նրա»
(oversatt av L. Holm-Olsen) (oversatt av H. En. Sargsyan)
La oss se bort fra varulven Fenris, barnet til den utspekulerte Loke og kjempeheksen Angrboda, og avklare Alfrodul, som betyr "alvenes herlighet" på islandsk, det vil si at den symboliserer solen som er forherliget av disse lyse åndene. Av linjene i den poetiske andre strofen fremgår det at solen vil føde en ny sol som vil fortsette morens vei. Solens modergudinne, som gjenfødes fra dødens underverden, vil begynne sin nye periode, en ny syklus.
Det er klart at kongene som erklærte kristendommen som begynnelsen på en ny æra på den skandinaviske halvøya, ville ha funnet en sammenheng mellom Moder Sols forvandling til Datter Sol og Faderens pakte overføring til Jesusbarnet, og gjort den hedenske julehøytiden til en ny kristen høytid.
Ifølge noen fortolkere som forklarer betydningen av Jule, kommer ordet fra det gamle islandske ordet Jòlnir, som er et av navnene på Odin, den øverste guden i den norrøne mytologien ...
Men det følger slett ikke av det ovenstående at julen ikke feires med stor pomp og prakt i de skandinaviske landene, slik den ble tidligere. Men noen av disse underjordiske åndene har klart å trenge inn i våre dager og spiller selv nå en hovedrolle i festlighetene. Det er på tide å minne om Finlands Joulupukki og julens symbol, den norske nissen.
En nisse er en mytologisk skapning fra nordisk folklore i dag typisk assosiert med vintersolverv og juletider med direkte tilknytning til hagearbeid, høyt elsket av barn.
Et annet navn "Tomte" som ble gitt til nisse i Sverige er også kjent. Senere ble nisene assosiert med julenissen, som deler ut gaver i julehøytiden. Men i norske eventyr blir nymfene ofte sinte og ser ikke ut til å kunne gjøre noe, med mindre du selvfølgelig mater dem i tide med favorittjulegrøten deres. La oss ikke glemme å unngå trollene som lurer i skogen også. Det finnes imidlertid troll som ikke har noe imot å få gaver på julaften.
I "Norsk folke- og huldre-teventyr" sies det at ingen av nissen fire fingre er tommelfingre, og at nevene hans er hårete. Det er sant, vi tror ikke noen har tatt ham i hånden ennå for å få vite om det, men vi er sikre på at denne husånden elsker å ta seg av hester, og det er ikke for ingenting at han har fått rykte på seg for å være den beste rytteren blant historiefortellerne.
Hvis du vil bli nærmere kjent med Nissen, kan du kjøpe utgitt av Antares forlag i 2020, som ble samlet inn med stor omhu og eksepsjonell flid av norges fromme sønner, Peter Christen Asbjørnsen og pastor Jørgen Ingebretsen Moe, og ble utgitt for andre gang i 1896 på Gyldendalske Boghandels Forlag, København.
Boken ble oversatt fra originalen til det østarmenske språket av oversetteren Hakob Sargsyan.
Vi drømmer ...
