I Norske eventyr møter vi ofte et nasjonalt musikkinstrument som kalles Hardingfela eller hardingfele.

Den norske flerstrengsfela består, i motsetning til den vanlige fiolinen, av 8 eller 9 strenger, hvor av fire, som vanlig, regnes som hovedstrenger, og de andre bare støtter dem på grunn av tonal harmoni, og skaper dermed inntrykk av romlig flerstemmighet.

En samling av , levendegjort med eksepsjonell flid av de aktive og fromme statsborgere i Norge Peter Christen Asbjørnsen og pastor Jørgen Engebretsen Moe, inneholder episoder med den norske flerstrengede fela, og avslører flere av musikkinstrumentets særtrekk.

I novellen «En aftenstund i et proprietærkjøkken» forteller smeden på gården til landsbyboerne at den flerstrengede fiolinen må spilles forsiktig fordi husåndene ikke liker å bli forstyrret av de flerstemte lydene fra dette musikkinstrumentet. I historien forteller smeden om en virkelig hendelse med svigerfaren Jo, der skogstroll invaderer Jo's hytte og forstyrrer søvnen til jentene hans, noe som får eieren til å spille på den flerstrengede norske fela, danse og stampe i gulvet hele tiden, og dermed forstyrre husåndenes fred.

... "Folk forteller nå så mye," sa smeden, akkurat som om han nærte tvil om troverdigheten av denne fortellingen, men det var visst bare av ergrelse over å være blitt avbrutt, nå han hadde fått munnen så godt på glid. Det fantes neppe noen i hele bygden som var rikere på de vidunderligste fortellinger om huldren og de underjordiske enn han; og i troen på disse vesener hamlet han opp med de sterkest troende. "Folk forteller så mye," sa han, "en kan ikke tru det alt. Men når det er hendt i ens eia slekt, så får en tru det. og nå skal jeg fortelle noe som har hendt værfar min; det var en alvorlig og truverdig mann, så det nok var sant det han sa. Han budde på Skroperud på Lodding-eierne i Ullensaker; han hette Jo. Han hadde bygd seg ei ny stue, han hadde en to-tre kuer, feite og i god stand, og en hest som var utmerkt framfor alle andre. Med denne hesten fór 'n ofte i skyss fra Mo til Trøgstad, og når det falt seg så, derifra til Skrimstad og tilbake til Mo igjen; og han brydde seg ikke om hvordan han fór med hesten, for den var og blei like feit. Skytter var 'n også, og spelemann med. Ofte var 'n ute og spelte, men heime kunne de aldri få 'n til å røre fela; om så hele stua var full av ungdom, nekta 'n like fullt å spelle. Men en gang var det kommet noen gutten til 'n med lommeflasker og brennevin. Da de hadde fått kallen på en pisk, kom det flere til, og enda han sa nei i begynnelsen, så fikk 'n fela fatt til sist allikevel. Men da han hadde spelt ei stund, la han den bort, for han visste at de underjordiske ikke var langt borte, og at de ikke syntes om sånt spetakkel; men guttene fikk 'n til å spelle igjen, og således gikk det en to-tre ganger; han la fela bort, og de fikk 'n til å ta den fatt igjen. Til sist hengte han den opp på veggen og svor på at han ikke ville gjøre et strøk med buen mer den kvelden, og så jaga 'n dem ut alle sammen både gutter og jenter. Da han hadde begynt å kle av seg og sto i skjorteermene borte i skorsteinen og skulle tenne kveldspipa si med en brann, så kom det inn et følgje av store og små, så det yrte i stuen.

Faktisk har fiolinen en magisk kraft som får lytterne til å danse. Det er hensiktsmessig å huske en slik avklaring fra rådene og forslagene til lignende behandling av hat-ondskap og bitsott som er inkludert i den andre sangen i det skandinaviske eposet .

137. 137.
Jeg rår deg, Loddfåvne, Խորհուրդ կտամ քեզ, Լոդֆաֆնի´ր,
og lær mine råd, ականջ դնել խրատներիս։
til glede og gagn om du lærer, Կշահես, երբ այն ընկալես,
til nytte og hell om du husker: գոհ կլինես, երբ կիրառես։
Når du drikker øl, Եթե հարբել ես գարեջրից,
så søk jordas kraft, ուժդ հետ կբերես հողից,
for jorda tar imot ølet, հողը դարման է հարբածին,
bruk eld mot sotter, կրակը դեմ է ցավերին,
eik mot blodsott, կաղնին կօգնի քեզ լուծի դեմ,
aks mot trolldom, հասկը կօգնի չար աչքի դեմ,
hyll mot hus-trette, հասկաժանգը՝ ճողվածքի դեմ,
- mot hat hjelper månen -, լուսնի լույսը՝ չարոցքի դեմ,
meitemakk mot bitsott, տզրուկը՝ մաշկաբորբի դեմ,
mot mein runer, ռունագրերը՝ չիբանի դեմ,
fast jord mot flytende. հողն էլ կօգնի սելավի դեմ.
(oversatt av L. Holm-Olsen) (oversatt av H. En. Sargsyan)


I oldtiden ble smerten (Khaghlatsav) betraktet som en utbredt psykisk sykdom, såkalt demonbesettelse, et onde, der en av behandlingsmåtene var å drive ut såkalte ormer og onde ånder fra personens indre ved å danse i timevis og dager, i direkte sollys eller ved hjelp av månen. Legendene som spredte seg i Europa, antyder også at årsaken til demonbesettelse ikke er ormer og onde ånder, men bitt av en tarantel-edderkopp, og det er derfor folk har kjent et annet navn for psykisk sykdom, "tarantisme", og dansen ble kalt Tarantella.

Aksel Bakunts brukte også Khaghlatsav i et av sine verk.

"Det er som dyreinstinkt, vilt, smerte (khaghlatsav)... Jeg kunne ikke vite hva denne smerten var. Det sies at den kommer brått på grunn av overtenkning, plutselig indre tap eller enorm oppstemthet. Beina til den syke mannen verker. Smerten kommer til ham som en orm, med stor anstrengelse.... Det ene kneet gjennomborer og det andre rømmer under hjertet. Denne ormen må drepes. Og de dreper med (khaghlatsav)"...

La oss heller ikke glemme at det i norsk folketro er en utbredt oppfatning at det var troll eller djevelen selv som lærte en mann å spille profesjonelt på den flerstrengede fiolinen, som i skandinaviske land ofte kalles Gamle-Erik. Vi skal få tid til å snakke om Gamle-Erik, men før vi snakker om den flerstrengede fiolinen, la oss først nyte en av de norske folkedansene.

Den fascinerende boken inneholder også det berømte eventyret "Peer Gynt", som for øvrig ble utviklet av den berømte norske dramatikeren Henrik Ibsen og ble grunnlaget for et verdensberømt eventyrspill, som i sin tur ble skrevet av en annen populær norsk komponist, Edvard Grieg. har blitt til en ikke mindre verdenskjent musikksuite med samme navn.

 Også i eventyret "Peer Gynt" invaderer troll bevæpnet med flerstrengede feler hytta og begynner sin endeløse dans helt til Peere klarer å temme de gale monstrene.

I et annet skandinavisk land, Sverige, er den norske fiolinen i ferd med å bli erstattet, eller rettere sagt supplert, av et annet flerstrenget musikkinstrument, den flerstrengede nøkkelharpaen.

Det er et litt mer komplekst instrument, men ofte hører du slike fremføringer at du blir helt oppslukt av instrumentets magiske musikk. Uten å misbruke tålmodigheten din, foreslår jeg at du lytter til fremføringen til den talentfulle svenske musikeren Torbjörn Näsbom, en mester i multistjerneharpe.

Vi får likevel anledning til å snakke grundigere om dette fantastiske musikkinstrumentet og en annen versjon av det, den såkalte Hurdy-Gurdy, et europeisk musikkinstrument som ligner på en "streng".

Vi drømmer...