Get Even More Visitors To Your Blog, Upgrade To A Business Listing >>

Norske julenisser er vodkasmuglere

På begynnelsen av 1900-tallet forbød mange vestlige land tilberedning, salg og inntak av Alkoholholdige Drikkevarer. Den skandinaviske verden ble heller ikke skånet for bruk av loven.

Forbudet mot salg og bruk av Alkoholholdige drikkevarer i Norge varte fra 1916 til 1927. Forbudet mot bruk av alkoholholdige drikkevarer ble opphevet ved en folkeavstemning. Dette var den eneste gangen i Norges offentlige forvaltning at det ble lovfestet gjennom en folkeavstemning.
Til sammenligning kan vi ta med de tilsvarende lovene som gjelder i andre land.

USA (1920-1933) - alle typer drikkevarer som inneholdt mer enn 0,5 % alkohol ble forbudt.
Forbudet førte til utvikling og import av smuglede alkoholholdige drikker, såkalte hjemmelagde vodkaer, i landet. Al Capones kriminelle syndikater begynte å blomstre på Cuba og smuglet store mengder alkohol inn i USA, noe som førte til en økning i kriminaliteten uten sidestykke. Regjeringen, som var klar over alvoret i situasjonen, opphevet forbudet i 1933.

Alkohol var forbudt i Sverige fra 1919 til 27. august 1922, da det ble avholdt en landsomfattende folkeavstemning.
55% av befolkningen deltok i folkeavstemningen, hvor av 51% var imot forbudet mot vin og andre alkoholholdige drikker. For øvrig var 63% av velgerne menn og 37% kvinner.

Finland (1919-1932) - alle typer drikkevarer som inneholdt mer enn 2,5% alkohol ble forbudt.

Færøyene (1907-1992) - alle typer alkoholholdige drikkevarer ble forbudt, med unntak av de som ble importert fra Danmark, som var beregnet på spesielle gjester som kunne konsumere dem i henhold til en strengt definert rekkefølge.

Island (1915-1935) - hele spekteret av brennevin.
Frem til 1989 var også sterkøl over 2,25 % forbudt på Island.

Jeg synes det er hensiktsmessig å legge til et veldig interessant faktum om vår nordlige allierte, Russland. Det viser seg at fra 1914 til 1925 var mange typer alkoholholdige drikker forbudt i Russland. Kanskje er det fra disse årene at lederne i det enorme landet begynte å bruke vodka som en stabil valuta som ble brukt til utveksling og lønn, og innså den store avhengigheten av russisk selvbevissthet av alkoholholdige drikker.

For å vende tilbake til Norge igjen, kan vi konstatere at alkoholforbudet på begynnelsen av 1900-tallet skapte en ny situasjon for landet. Loven førte også med seg smutthull. Det var et stort behov for alkohol i medisinen. Det var vanskelig å forestille seg legenes virksomhet uten bruk av medisinsk alkohol. På den tiden ble det observert hyppige tilfeller av bruk av såkalt "rumpesprit" i samfunnet. Leger foreskrev resepter for medisinske formål til pasientene sine, og sistnevnte endret sine tradisjonelle administrasjonsmetoder. Loven som forbød alkoholholdige drikkevarer i disse vanskelige tidene, førte dermed med seg en fare for korrupsjon også på det medisinske området. Til og med veterinærer ble involvert, og når de skrev ut alkoholresepter til hester og kyr, ignorerte de heller ikke eierne av husdyrene, hvis gebyret oversteg de vanlige bidragene.

Det var da det ble destillert vodka av alle slags grønnsaker, frukt og planter, kjente og ukjente, i Norge. Dette førte med seg eksport av ulovlig destillert fruktsaft, og det er ikke uten grunn at skytteltrafikk-sakene begynte å utspille seg i buktene, der den forbudte fruktsaften ble eksportert hit og dit ved hjelp av småbåter. Dette fremgår av denne karikaturen fra Båtmagasinet, et av datidens tidsskrifter, som vår gode venn, historiker, skipsbygger og reisende Eivind Luthen, "Vikingen", har bidratt med til artikkelen i desembernummer 2021 etter et gammelt bilde fra avisen. Karikaturen viser to smuglere, norske , som tar ut båten sin, lastet med en eske merket "Black and White" som inneholder forbudt brennevin, guidet av det hvite lyset fra det uslukkelige fyret på Ferderian Island i Oslofjorden.

Før folkeavstemningen i 1926 som opphevet alkoholforbudet, fantes det ulike former for alkoholrestriksjoner i Norge. En av dem gikk for eksempel ut på at mengden alkohol som var tilgjengelig for en person over 25 år, ble registrert i et "spesielt hefte". Gifte kvinner hadde ikke slike hefter, men måtte registrere seg i ektemannens hefte, mens ugifte kvinner var forbeholdt svært små mengder alkohol.
Fattige, arbeidsløse, bakere og drukkenbolter ble nektet muligheten til å få slike hefter.

La oss heller ikke glemme formaningene i det skandinaviske eposet , der skadene ved alkoholmisbruk diskuteres i detalj.
I sangen "Håvamål" heter det:

... verre niste ... ավելի անպիտան պաշար,
på vegen har ingen քան գարեջուրն է քո կոնծած,
enn den som har drukket for mye. չկա, երբ ճամփին ես արդեն։

12. 12.
Så godt for folk Գարեջուրն այնքան լավը չէ,
som folk sier, ինչքան նրան գովերգում են
det er ølet ikke; ժամանակի որդիները։
jo mer en drikker Գիտե´մ, ինչքան շատ ես խմում,
dess mindre kan en այնքան խելքդ բան չի կտրում
styre sitt vesle vett. ու դառնում ես խեղճ ու մոլոր:

13. 13.
Glemselshegren svever Ձկնկուլը մոռացության
over svirelaget, թևածում է խնջույքներին
stjeler hver manns vet; ու մարդկանց անում խելահան...
(oversatt av L. Holm-Olsen) (oversatt av H. En. Sargsyan)

I kapittelet "Berthe Tuppenhaugs Fortællinger" i den ekstremt fascinerende boken er det beskrevet en slik scene, der helbrederen Berthe, forsøker å gjennomføre en kur med sin egen infuserte brændevinet, på tross av legene som opererte i Norge på 1800-tallet.
Her er en del av historien.

"Men når jeg tenker meg om, så kan du visst også gjøre åt for vred, Berthe?" sa jeg så alvorlig som mulig.

"Å ja, jeg kan nok gjøre åt for vred; for Siri Nordigarden hun blei da ikke bra før jeg kom, enda både doktoren og mor Nedigarden kulka med beinet hennes," sa hun med et fult trekk om munnen; "og hvis studenten trur på det," vedble hun med et tvilende blikk, "så kunne det nok ikke skade å lese i en tår brennevin og ha på."

"Les du over brennevinet og kom med det, det vil sikkert gjøre godt," sa jeg, for muligens å bli innviet i en eller annen av signekunstens hemmeligheter. Berthe hentet en undersetsig blå lerke og et brennevinsglass med trefot borte i det blommede skapet, skjenket i akevitten, satte glasset ved siden av seg på peishyllen, knappet snesokken opp og hjalp av meg skoen. Så begynte hun å korse og hviske ned i brennevinet; men da hun selv var temmelig døv, lempet hun ikke stemmen efter min høreevne, og følgelig hørte jeg hele formularen:

"Jeg red meg en gang igjennom et led, så fikk min sorte fole vred; så satte jeg kjød mot kjød og blod mot blod, så ble min sorte fole god."

Nu ble stemmen hennes borte i en utydelig hvisking. Enden på visen var et gjentatt "tvi!" som sendtes ut mot alle verdens fire hjørner.

Under besvergelsens hete hadde hun reist seg; nu satte hun seg igjen på peiskanten. Det kolde, fordampende brennevinet hun helte ut over min hete, hovne fot, brakte en behagelig kjøling.

"Jeg synes alt det hjelper, Berthe," sa jeg; "men si meg, hva var det egentlig for noe du leste i brennevinet?"

"Nei, om jeg det tør si, for han kunne gjerne sladre på meg både til presten og til doktoren," sa hun med et polisk grin, som skulle antyde at hun ikke brydde seg stort om noen av dem;

Բե՛րթե, դու կարո՞ղ է գիտենաս հոդախախտումը բուժելու ձևը, – ամենայն լրջությամբ հարցրեցի ես:
– Օ այո՜, իհարկե ես գիտեմ ինչ անել հոդախախտման դեպքում, չէ որ, երբ խեղճ Նուրդիգարդենը այդպես վնասվել էր, դարձյալ իմ օգնության կարիքը զգացվեց, մինչդեռ անգամ բժիշկն էր անզոր եղել, իսկ Նուրդիգարդենի մայրը ոտքին ինչ ասես, որ չէր դրել, – քմծիծաղը դեմքին ասաց Բերթեն, բայց անմիջապես լրջացավ և շարունակեց, – եթե հարգարժան ուսանողը հավատում է, ուրեմն պետք է ժամանակ չկորցնել ու անցնել բուժմանը: Ես այսպիսի դեպքերում վերքին գինու այրվածքով՝ բրենդիով, թրջոց եմ դնում:
– Դե դո՛ւ բրենդիի զորությունը գիտես, թերև՛ս, էլ ո՞վ, եթե ոչ դու, իհարկե, վարվի՛ր այնպես, որ լավ լինի, – ասացի ես, փորձելով առավելագույնս օգուտ քաղել նրա արհեստի գաղտնիքներին ծանոթանալու մեկ կամ գուցե ավելի հնարավորություններից:
Բերթեն վերցրեց կապույտ խեժափիճուց մի ցմփորիկ շիշ, երեք ոտնաչափ հեռավորության վրա գտնվող դեղնած պահարանից դուրս բերեց բրենդիի բաժակը և թրմօղին լցնելով մեջը, բաժակը զգուշորեն տեղադրեց բուխարու վրայի դարակին, որից հետո քանդեց ձմեռային գուլպայիս կապերը և օգնեց ինձ հանել կոշիկս: Այնուհետև նա սկսեց խաչակնքել բրենդիով լի բաժակն ու ինչ-որ խոսքեր շշնջալ վրան, բայց քանի որ բավականին խուլ էր, ձայնը չթուլացրեց և օգտագործելով ձայնի ընկալման իմ գերազանց ունակությունը, բնականաբար ես լսեցի նրա շուրթերից հնչած հմայախոսքերի ամբողջ շարակցությունը.
– Ես ինձ նետեցի գիրկը փորձանքի,
Ոտքը ցավ առավ իմ սև քուռկիկի,
Ջիլերով հյուսենք, արյունով օծենք,
Իմ սև քուռկիկին շուտ ոտքի հանենք:
Այժմ նրա ձայնը գնալով վերածվեց անհասկանալի մի շշուկի: Ծիսակատարության վերջում նրա շուրթերից հնչեց կրկնակի «թյո՛ւ», և այդ «թյո՛ւ»-երն անմիջապես ուղարկվեցին աշխարհի չորս անկյունները: Կախարդանքի ազդեցության ներքո նա աստիճանաբար բարձրանում և իջնում էր բուխարու առաջ, մինչև որ հասավ այն պահը, երբ սառչող ու գոլորշիացող բրենդին լցրեց իմ ուռած ու կրակից ջերմացած ոտքին, ինչը հաճելի սառնության զգացողություն առաջացրեց ինձ մոտ:
– Ես կարծում եմ, որ այս ամենը, իրո՛ք, օգնում է, Բերթե՛, – ասացի ես, – բայց ասա ինձ, դու իրականում ի՞նչ ես թելադրում բրենդիին:
– Օ՜ ո՛չ, ես չեմ համարձակվի խոսել այդ մասին...
(oversatt av H. En. Sargsyan)

Uansett, nå som forbudet mot konsum og eksport av drikkevarer er opphevet i Norge, kan du nyte så mye du vil, uten å glemme formaningene om måtehold fra våre tapre forfedre...
Vi drømmer...


This post first appeared on Scandinavian World, please read the originial post: here

Share the post

Norske julenisser er vodkasmuglere

×

Subscribe to Scandinavian World

Get updates delivered right to your inbox!

Thank you for your subscription

×