Bak den tilsynelatende merkelige tittelen skjuler det seg en historie som forteller om interessante hendelser, og en svært interessant video som vi har gravd opp på verdensveven.
Ja, den 21. april 1971 fant to svært Viktige hendelser sted på Island. Disse hendelsene var svært viktige for Island, så vel som for hele Nord-Europa.
Den første viktige hendelsen var at et TV-program om hendelsene i havnen for første gang ble sendt direkte fra Reykjavík, hovedstaden på Island.
I videoen nedenfor kan du se hvordan programlederen flere ganger beklager overfor seerne at videosignalene fra havnen sviktet. Men TV-teknikerne fikser raskt senderne, og vi får se den andre svært viktige hendelsen.
Betydningen av den andre begivenheten var også ekstremt viktig for islendingene, ettersom det modige islandske folket hadde ventet på den i over tre århundrer.
Foran flaggskipet til den kongelige danske marinen, den heroiske "Vædderen", foregikk det en seremoni på kaien i nærvær av en militær æresvakt, der tre bunter med gamle manuskripter fra Det kongelige danske bibliotek ble overlevert til Sine Rettmessige Eiere.
Ja, de håndskrevne manuskriptenes betydning for verden var så stor at kongerikets flaggskip ble eskortert fra København til Reykjavik av andre krigsskip fra den nordatlantiske alliansen (NATO).
Hva var disse bøkene?
Hvorfor var transportsikkerhet så viktig?
Hvorfor ble sjøveien valgt i stedet for luftveien?
Før vi gir detaljerte forklaringer på spørsmålene, bør vi først se videoen.
Som vi har sett, startet seremonien med Danmarks og Islands nasjonalsanger, og deretter ble æresdelegasjonen fra den danske nasjonalforsamlingen ønsket velkommen av sine islandske kolleger.
Det er på sin plass å nevne at forhandlingene mellom de to nasjonenes litterære eksperter om å returnere de viktigste pergamentmanuskriptene til sine rettmessige eiere begynte allerede i 1904. Danskene motsatte seg dette på alle måter frem til 1928, men den nye virkeligheten som oppstod etter Islands de facto uavhengighet i 1944, tvang danske myndigheter til å ta nye beslutninger om å returnere manuskriptene til eierne. Noen av manuskriptene og brevene i den store danske samlingen til den islandske oppdagelsesreisende og statsmannen Arni Magnusson fra 1600-tallet begynte gradvis å bli tilbakelevert. Han hadde for øvrig samlet mange manuskripter og viktige litterære verker med stor omhu hjemme på Island, og kanskje av frykt for manglende sikkerhet ved oppbevaringen, og siden hans gamle landsmann, den islandske ypperstepresten Brynjólfur Sveinsson, en gang hadde sendt Edda-rullene til kong Frederik III av Danmark, sendte han også samlingen til Danmark. Arni Magnusson flyttet også til København, der han døde i 1730.
Argumentet om at manuskripter som er skrevet på islandsk, såkalt gammelnorsk, og som er skrevet på islandsk territorium, bør leveres tilbake til eierne på øya, vant til slutt frem.
Den lille bunken med manuskripter som man i videoen ser i hendene på en høytstående marineoffiser, inneholder blant annet Konungsbók (GKS 2365 4º), grunnlaget for den tysk-norske mytologien kjent som eller "Den poetiske Edda", med sine 45 bokruller.
Det andre mesterverket, den såkalte "Snorres Edda" eller "Prosa-Edda" som den kalles "Konungsbók - GKS 2367 4to" og inneholder 55 skriftruller, ble returnert til Island senere i 1985.
De to andre store buntene i videoen inneholder andre viktige islandske pergamenthåndskrifter, den såkalte Flateyjarbók (Flateyjarbók) eller Codex, GkS 1005 fol.
Disse middelaldermanuskriptene er omfangsrike og består av 225 blader, hvorav mange er illustrert. Fra en opplysning på sidene ble det kjent at boken ble skrevet mellom 1387 og 1394 etter ordre fra Håkons sønn prins Jon. Arbeidet ble utført med stor omhu av prestene Jón Þórðarson og Magnús Þórhallsson. Magnús Þórhallsson sto også for illustrasjonene.
Pergamentmanuskriptene dukket opp for å fylle ut de hullene i historien som ikke fantes i Eddaen og andre manuskripter.
Håndskriftene forteller historien om de norske middelalderkongene Olaf Tryggvason, Olaf II Haraldsson, Sverre Sigurdsson, Håkon Håkonsson, Magnus Olafsson og Harald Sigurdsson Hardrada.
Her er forresten en unik kopi av sangen "Hyndlas kvad" fra det skandinaviske eposet "Den eldre Edda".
I tillegg til kongesagaene inneholder disse manuskriptene historien om vikingenes erobring av Grønland. Erik Thorvaldsson lange sjøreise, der mange av myntene hans ble slukt av Atlanterhavets farlige bølger, er beskrevet i detalj, og det finnes også beretninger om innbyggerne på Orknøyene og Færøyene.
Jeg tror vi senere vil få anledning til å gå nærmere inn på Erik den Rødes (Erik Torvaldson) atlanterhavsferd.
La oss nå bevege oss tilbake til Reykjavík, hovedstaden på Island, og kaste litt lys over de bokelskende islendingene.
Det er en utbredt oppfatning på Island at islendingene elsker bøkene sine mer enn barna sine. Kanskje var det en av grunnene til at de gamle manuskriptene ble sendt sjøveien i stedet for med fly. Det viser seg at islendingene først hadde besøkt flyplassen for å ta imot barna sine som kom hjem fra kontinentet og ønsket å delta i arrangementet, og deretter kom de til havnen for å ta imot bøkene de nå eier.
Islendingene var likevel takknemlige overfor Danmark og danskene for at de fikk tilbake manuskriptene som var så viktige for dem. Her er det på sin plass å minne om takkemeldingen til Danmark på Twitter-en til det islandske utenriksdepartementet i 2021, 50-årsjubileet for den viktige hendelsen.
La meg presentere siden i sin helhet.
På våre vegne vil jeg også takke Gülfi, en YouTuber fra Island, som forsynte oss med sin engelske oversettelse i bildetekstene til denne videoen som er svært viktig for ettertiden. Det er sant, som Gülfi påpeker, at ikke alle islandske ord ble forstått av ham, spesielt talen til Islands daværende statsminister Jóhann Hafstein, der han bruker komplekse fraseologiske uttrykk på gammel islandsk, er ufullstendig, men videoen viser øyboernes gode humør, og ikke ordene. som skal formidle den triumferende stemningen som råder i havnen.
Bøker fortjener respekt...
Bøker er født av drømmer og føder nye drømmer...
Vi drømmer...
