Halvparten av nordmenn over 18 år mener folketrygden og tjenestepensjon ikke vil være tilstrekkelig å leve av når pensjonsalder nås. Likevel velger over halvparten av disse å ikke spare til pensjon selv.

Tidligere har den manglende interessen for pensjonssparing blitt forklart med en overdreven optimisme blant nordmenn. Vi er vant til å leve i et samfunn rikt på velferdsordninger, som har medført en “det ordner seg”-mentalitet. Andre begrunnelser peker i retning av at pensjonssystemet i dag er komplekst og under stadig utvikling. Forvirringen er dermed stor.

Ansvaret for en komfortabel pensjonisttilværelse hviler på deg

I en fersk husholdningsundersøkelse av Finans Norge, fremkommer det at 34 prosent mener at folketrygden og tjenestepensjon vil være nok å leve av som pensjonist. 47 prosent tror ikke det, og hele 19 prosent svarer at de ikke vet. Av de som ikke stoler på at folketrygd og tjenestepensjon vil utgjøre nok, er det kun 46 prosent som aktivt sparer selv til pensjonisttilværelsen. Disse tallene tyder på at det kan bli store klasseskiller for fremtidens eldre.

Det er pensjonsreformen fra 2011, hvor endringer ble gjort i både folketrygd og tjenestepensjon, som har ført til at pensjon har gått fra det enkle til det avanserte og fra det kollektive til det individuelle. Vi lever stadig lenger, og med det har også pensjonsordningen blitt levealdersjustert. Dermed må man tenke over hva som kreves av spare- og pensjonskapital for å trygge egen økonomi den dagen man setter punktum for karrieren.

Hvor mye bør jeg spare til pensjon, og når er det best å starte?

Tanken bak pensjonsreformen er at folketrygden og tjenestepensjonen til sammen skal utgjøre 66 prosent av lønnen du har hatt. Det betyr at egen sparing skal utgjøre 1/3 av pensjonen din. Hvor mye du bør spare selv vil samtidig avhenge av hvilke pensjonsordninger du er omfattet av, når du er født, inntektsnivå og hvor gammel du er når du starter sparingen.

Boligsparing først, deretter pensjonssparing

Det er likevel ikke slik at du nødvendigvis bør hive deg over sparegrisen myntet på pensjon her og nå. Frem til og med det kalenderåret du fyller 33 år, kan du benytte deg av boligsparing for ungdom (BSU). Dersom boligdrømmen ikke er i boks enda, er dette et langt riktigere sparemål enn pensjon. Her er det viktig å jakte på best mulig sparerente, for selv om BSU jevnt over er en overlegen spareform, varierer sparerentene fra bank til bank.

Det er først når man er i fast jobb, har skaffet seg bolig og nedbetalt noe på gjelden, samt opplever et økonomisk spillerom, at man bør begynne å tenke på å spare til egen pensjon. For de fleste vil det derfor trolig bli aktuelt med egen pensjonssparing i 40-årene. Merk at dette ikke betyr at man skal vente med pensjonssparingen til man er 40 hvis økonomien tillater at man starter tidligere! Jo raskere man kommer i gang, desto mindre trenger man å sette av senere til sparing hver måned. 

Har du dyr gjeld? Prioritér nedbetaling av denne i første rekke!

Har du mye gjeld, og spesielt dyr gjeld som kredittkort med renter på omkring 20 og 30 prosent, er anbefalingen klokkeklar: betal ned på gjelden før du tenker på å spare.

Å sortere gjeld og betale etter prioritet er særlig viktig dersom gjelden utgjør flere smålån spredt hos ulike kreditorer. Ifølge SSB har 1,3 millioner norske husholdninger et kredittkort, hvorav rundt 300.000 har i snitt 60.000 kroner i gjeld på kortet.

Dersom man har en forbruksgjeld på størrelse med snittet, vil man etter våre beregninger bruke hele 17 år på å bli gjeldfri, hvis man kun betaler minstebeløpet på kredittkortfakturaen. Dette er unødvendig lang tid som gjør allerede dyre rentekostnader dyrere. Det finnes mange løsninger for å redusere nedbetalingstiden drastisk, for eksempel ved hjelp av refinansiering. Da kan man mye tidligere rette fokus på andre økonomiske mål, som for eksempel pensjonssparing.

Ved å bytte ut kredittkortgjelden med et lån uten sikkerhet med en bestemt nedbetalingstid, ender du opp med å halvere rentene og dermed bli gjeldfri på fire år i stedet for 17. Med kun én kreditor og én forfallsdato å forholde seg til, vil det samtidig bli lettere å danne seg oversikt og orden på økonomien.

Flere alternativer til egen pensjonssparing

Det finnes flere måter å spare selv til pensjon, og for å finne ut hvilken spareform som passer en selv best, er det flere faktorer som må tas inn i vurderingen.

Er det tilstrekkelig å spare til pensjon gjennom boligen?

Med den kraftige prisstigningen i boligmarkedet, kan det være fort gjort å tenke at man kan satse på verdistigningen på boligen, og leve på boligens verdier når man blir gammel. Dette stemmer ikke nødvendigvis. Det er selve nedbetalingen av boliggjelden som regnes som pensjonssparing – ikke verdiøkningen på boligen i seg selv.

Dersom man skal bytte bolig når man blir pensjonist, er man nemlig avhengig av at man har nedbetalt mye gjeld eller har annen sparing. Og skal man frigjøre kapital fra boligen, fordrer det at man er villig til å selge boligen, og kjøpe billigere. Da kan verdiøkningen bety en pen sum den dagen du går av med pensjon.

Likevel er det risikabelt å stole på at man ønsker å gjennomføre dette når pensjonsalder er nådd. Ifølge DNB er det få som i realiteten velger å selge, selv om dette var planen i utgangspunktet. Det viser seg også at den mindre andelen som velger legge boligen ut for salg kommer til kort, da det de ønsker å kjøpe er like dyrt eller dyrere. Nettopp derfor er det lurt å se etter andre måter å spare på, ved siden av nedbetaling av boliggjelden.

Ordinær banksparing bør unngås

På tross av at navnet tilsier det, kan man ikke forvente god avkastning og høy rente på høyrentekonto. De lave sparerentene satt opp mot dagens inflasjonsnivå, resulterer i at de oppsparte midlene taper seg i verdi over tid.

Pensjonssparing kan sees på som en sikring av egen kjøpekraft i fremtiden. Da oppsparing til pensjon strekker seg over en lang tidshorisont, må man sørge for at pengene ikke blir spist opp av prisstigningen i samfunnet. Derfor bør man eksempelvis plassere større deler av sparingen i aksjemarkedet. Her er risikoen større, men det er til gjengjeld den potensielle avkastningen på sparepengene dine også.

IPS-konto eller aksjesparing?

IPS, individuell pensjonssparing, har vært tilgjengelig på bankmarkedet siden 2008. Den 1. november i år kom spareformen i ny drakt, og blir nå markedsført som en langt gunstigere spareform enn den tidligere versjonen.

Mens man tidligere bare kunne sette av kr 15.000 per år, kan man med nye IPS spare inntil 40.000 kroner i året. Spareordningen er også skattefavorisert ved at du får 24% av innskuddet fradragsberettiget i selvangivelsen.

Ønsker du fastlåst eller fleksibel sparing?

Det er mye godt å si om IPS, men det er også negative sider det er viktig å gjøre seg opp tanker rundt, før man tar et valg om dette er riktig spareform å velge.

IPS har eksempelvis nylig blitt omtalt som sparing med håndjern, grunnet spareformens strenge forusetning om at pengene bindes opp til man er 62 år gammel. Før du går inn i IPS-ordningen må du derfor ta stilling til har mulighet binde opp midlene til du er 62 år.

Den låste pensjonssparingen er disiplinerende sparing, og vil beskytte sparepengene man skal leve av når man blir gammel. Den lange bindingstiden kan på den annen side medføre at man ser etter andre mer fleksible spareformer. Kanskje vil man om ti-tyve år frem i tid ønske å investere i ekstra bolig eller feriehus, hvor tilgjengelige sparemidler blir nødvendig.

Hvis du ikke ønsker å binde midlene i en IPS-ordning, men ønsker å investere i aksjer og verdipapirfond, kan en aksjesparekonto være et godt alternativ. Ønsker du langsiktig sparing med lav risiko og lite oppfølging, vil sparing i verdipapirfond, eksempelvis rentefond eller kombinasjonsfond være gode sparevalg.

The post Du risikerer å få langt mindre å leve for enn dagens pensjonister appeared first on Blogg og sparetips.