Sommerseilingen avsluttes med en helg i Lysekils skjærgård. For mange Oslofjordseilere er det her de snur og seiler nordover Igjen. Vi legger heller ikke skjul på det – kysten heromkring er selve indrefileten av svensk vestkyst. Det er veeeeldig mange som synes Det Samme og det kommer til de grader til syne i 3 uker i juli. Helgen har vi tilbrakt i 2 ulike naturhavner på nordsiden av Gåsö. Det var båter og liv og røre i hver en vik. For det meste i harmoni med naturen, men også noen som skal vise frem sin kraftfulle stereo.

Denne helgen bruker være vendepunktet. Dag for dag blir det nå mindre folk og båter ute. Ca 15. august er det som å stenge av en bryter. Badegjestene forsvinner og båtfolket får tilbake god plass i havner og naturhavner Vi innrømmer at vi liker det best sånn.

Helgens vær har vært litt kjølig men fint så lenge solen har vært fremme.

Da vi ut på søndag fant ut at nå er det slutt og ankeret må opp, fant vi også ut at startbatteriet er kaputt. Vi fikk så vidt igang motor. Men her ombord er det samme batteri som driver ankervinsjen. Det var ikke «juice» nok igjen til å dra vinsjen. Med nødstrøm fra inverter klarte vi det til slutt.

På tur inn oppdaga vi også at septikk er tett (igjen). Vi har litt vedlikehold å gjøre etter sommerseilingen

Ved retur til båthavna på Bastevik på søndag kosta vi på oss en bedre middag på Bastevik Bar & Cafe. Det ble

Basteviktoast med reker

Smørstekt Kummel med Sandefjordsaus

Mangosorbet med bobler

Det var så godt

Takk for en fin sommerseilas full av gode minner som skal tas frem på mørke høst og vinterkvelder