Har du mye kredittkortgjeld som er vanskelig å bli kvitt? Da bør du refinansiere gjelden, fremfor å betale mindre enn totalt utestående beløp hver måned. Forskjellene kan utgjøre titusenvis av kroner for deg og din økonomi.

Tidligere i år viste statistikk at nordmenn har totalt 90 milliarder Kroner i forbruksgjeld. Forbrukslån utgjør 45%, mens kredittkort står for de resterende 55%. Denne statistikken er urovekkende, særlig sett i lys av at 1 av 4 nordmenn med kredittkortgjeld kun velger å betale minimumsbeløpet på fakturaen, ifølge en undersøkelse av Finanstilsynet.

Å skyve betalingen foran seg blir dyrt i lengden

Det er en kjent sak at kredittkort kan være en betalingsløsning som kan gi flere goder ved riktig bruk. Kjøp med kredittkort gir eksempelvis lovfestede rettigheter i Finansavtaleloven, og på alle kjøp du foretar følger det rentefrie dager. Det betyr at du i praksis kan utsette betalinger – uten at det koster deg noe. Mange kort gir også rabatter, forsikringer og andre fordeler.

Betaler du det du skylder før eller ved forfall, kan du regne alle disse fordelene som helt gratis.

Har man derimot som vane å utsette betalingen over lang tid, kan det bli en meget kostbar hvilepute. Ikke bare blir man sittende på gjeld som fordyres unødvendig mye måned for måned. Den kan også ta årevis å bli kvitt.

Faktisk viser våre beregninger at en utestående gjeld på omtrent kr 60.000 vil ta hele 17 år å bli kvitt hvis man kun betaler minstebeløpet på fakturaen.

Refinansiering gjør deg gjeldfri raskere

Med refinansiering kan du få langt bedre rente og dermed spare et betydelig beløp hver eneste måned, samtidig som du blir gjeldfri raskere.

3 eksempler for nedbetaling av kredittkortgjeld

Ifølge Forbruksforskningsinstituttet SIFO, slet hver femte husholdning som benyttet kredittkort med høy utestående kredittkortgjeld i 2016. Gjennomsnittlig kredittkortgjeld blant nordmenn var på samme tid kr 60.440.

Oversikten nedenfor viser 3 alternativer for å nedbetale kredittkortgjeld, og tar utgangspunkt i gjennomsnittsgjelden på kr 60.440. Basert på dette ser man hvor lang og kostnadspreget nedbetalingstiden vil bli:

Betal minstebeløpet: 17 år på nedbetalingstid og fordoblet gjeld!

Dersom man har en gjeld på størrelse med gjennomsnittet, og kun betaler minimumsbeløpet på fakturaen hver termin, vil man i gjennomsnitt bruke hele 17 år på nedbetalingen. Etter alle disse årene har man betalt totalt 124.830 kroner i avdrag og renter – det vil si over 64.000 kr i rentekostnader. Med dette har altså gjelden mer enn fordoblet seg.

(Gitt en nominell månedlig rente på 1,6% og et minimumsbeløp på 3% av utestående faktura).

Betal minstebeløpet + kr 350 ekstra: 7 år nedbetalingstid

Alternativ to er å øke minimumsbeløpet med 350 kroner ekstra hver måned. Velger du dette alternativet vil du redusere nedbetalingstiden med hele 10 år. Du vil med en nedbetalingstid på 7 år betale et betydelig mindre totalbeløp på 98.134 kroner av det opprinnelige lånebeløpet på 60.000 kr. Dette halverer rentekostnadene fra 64.000 til 34.000 kroner.

(Gitt en nominell månedlig rente på 1,6% og et minimumsbeløp på 3% av utestående faktura).

Refinansiering: 4 år nedbetalingstid – Spar titusenvis og bli gjeldfri raskt!

Ved å overføre kredittkortgjelden din til et refinansieringslån, oppnår man det mest lønnsomme alternativet for nedbetaling av kredittkortgjeld. Ser man i eksempelet ovenfor vil man spare hele 44.000 kroner i totale kostnader. I tillegg reduseres nedbetalingstiden fra 17 år til kun 4 år. På denne måten kan du raskere fokusere på nedbetaling av annen gjeld eller prioritere sparing.

Tallene er tatt med utgangspunkt i en rente på 14,9%, ingen gebyrer og 4 års nedbetalingstid. Ved en månedlig nedbetaling på kr 1.679, vil den totale kostnaden for lånet bli på 80.599 kroner, i stedet for 124.830 kroner som er tilfellet ved kun betaling av minimumsbeløpet.

4 tips for å få økonomien på rett kjøl

Når du refinansierer er det ingen tvil om at du går du en sunnere økonomi i møte. Man må samtidig være bevisst på at det kan ha vært enkelte forbruksvaner som kan ha medført at dyr forbruksgjeld ble faktum. Disse vanene forsvinner ikke selv om de skyhøye rentene ble slettet og erstattet med et betraktelig mer økonomisk refinansieringslån.

Nettopp derfor er det viktig å tenke på hvordan man fremover kan ta vare på privatøkonomien på best mulig måte. Nedenfor presenterer vi fire gode råd for å sørge for en friskmeldt privatøkonomi i fremtiden.

1. Ikke bruk kredittkort og bankkort overlappende

For å unngå å akkumulere ny gjeld på et kredittkort, bør man aldri bruke tilgjengelig kreditt på kredittkortet og disponibelt beløp på brukskonto overlappende. Gjør man dette kan man få betalingsvansker den dagen kredittkortregningen kommer. Bruker du kredittkort er det lurt å ha faste rammer for hva du bruker det til, og samtidig konsekvent velge å ikke bruke bankkortet til denne kategorien. Da blir det enkelt å dekke utgiftene på kredittkortet med midlene fra din brukskonto.

2. Få oversikt over økonomien med budsjett

Undersøkelser gjort av DNB og Røde Kors viser at det er så få som 26 prosent av nordmenn som planlegger forbruket ved hjelp av et budsjett. Det er synd! For å få et fugleperspektiv over økonomien, er budsjett et svært godt hjelpemiddel.

Sett deg konkrete mål og bestem deg for hvor mye du skal bruke på poster som mat, klær, helse, hygiene, fritid og reise i måneden, sett i forhold til dine utgifter. Et godt utgangspunkt er SIFO sitt standardbudsjett, som er et eksempel på hva fagfolk innen de ulike forbruksområdene mener inngår i et rimelig forbruk.

3. Kutt ut unødvendige utgifter

Med alle inntekter og utgifter ført inn i budsjettet vil du fort se hvordan det står til med økonomien din. Med dette får du også muligheten til å identifisere hvilke kostnader og dårlige vaner du kan kutte ut.

Lån, strøm, mobil, TV, streaming, abonnementer – vurder disse utgiftspostene. Trenger du dem? Kan du få det rimeligere? Mat er et av budsjettets største utgifter. Her er det dermed et stort sparingspotensiale. Planlegg matinnkjøpene dine, lag en ukentlig plan og handle én gang i uken.

4. Øk inntekten din og selg eiendeler

Dersom du opplever at din nåværende inntekt ikke er tilstrekkelig, er det flere måter å oppnå ekstra inntjening i måneden.

Du kan for eksempel gå på Finn Småjobber eller andre markedsplasser for å finne relevante oppdrag. Dersom du utfører arbeid i oppdragsgiverens hjem eller fritidsbolig, kan du jobbe skattefritt opp til kr 6.000.

Det er også mye penger å tjene på å selge eiendeler du ikke lenger benytter eller har glede av. Mange har verdifulle gjenstander stuet bort som kun samler støv. Å legge dette ut på nettsider som Finn.no er en god måte å få ekstra inntekter som kan gå direkte til nedbetaling av gjeld eller andre fornuftige formål.

The post Har du dyr kredittgjeld? Dette grepet kan spare deg for titusenvis av kroner appeared first on Blogg og sparetips.